Huset er formgitt som en skulptur innimellom trærne i skråningen. Litt mystisk titter den frem mellom trekronene. Trekronen på det gamle eiketreet er en god nabo for mange av rommene i huset.
Boligen er lagt noe opp på tomten for å frigjøre areal til opphold på terreng i sørvest, og for å skape avstand til omkringliggende boliger. Midtre del av tomten har en smal hylle i terrenget der det var naturlig å legge boligen. Tomten ligger i en bratt skråning preget av fjell i dagen og store trær. De fleste trærne er tatt vare på, noe som binder massene og sikrer god drenering.
Nederste etasje er liten, mens etasjene over er kraget ut. Dette for å minimere terrenginngrep. Tomten er fradelt fra en større eneboligtomt.
Den utvendige vandringen fortsetter inn i boligen, og ender opp på terrassen i øverste etasje. Vinduene gir utsikt til den fjerne horisonten, men også inn i tettliggende trær og vegetasjon. Huset er kledd i kjerneved av furu, og vil etterhvert som den gråner nærme seg trær og fjell på tomten. Husets skulpturelle bearbeidelse gir en nerve og spenning – både på avstand og nært.
